Et innblikk i gammel gårdsdrift

Gårdsdrift har vært ryggraden i norsk økonomi i mange hundre år, og er fremdeles viktig for norsk økonomi. Gårdene i Norge produserer mye av maten vi spiser til vanlig. Alt fra kornproduktene som brukes i brød og kaker, til kjøtt og fisk vi spiser til middag. I tillegg kommer en rekke grønnsaker som leveres frisk rett fra åkeren i sesongen, og fryst utenom sesongen. Noen bønder har investert i store drivhus som sørger for at de kan levere ferske grønnsaker også utenom sesongen.  Bygdetun over hele Norge gir et lite, men viktig innblikk i hvordan dagens gårder startet og hvordan man klarte å bygge opp et jordbruksland på et landområde som er lite tilpasset nettopp landbruk.

Starten på bygder

Det norske landbruket har slitt i motbakke helt fra starten av. De enorme gårdene man kunne etablere på kontinentet, var helt utelukket i Norge. Fjell, bekker, åser og andre geografiske hindringer gjorde det umulig å få de store jordstykkene som trengs for å virkelig drifte en stor gård.

Gårdene i Norge begynte som små gårder, med små jordstykker. Etterhvert ble de små gårdene forlat, kjøpt opp eller overtatt som betaling for gjeld og slått sammen til store gårder. Størrelsen på de norske store gårdene var fremdeles ikke i nærheten av det man fant i Europa. Fordelen med større jordstykker ble veldig tydelig da traktoren ble introdusert og man fikk et mer intensivert jordbruk og skogbruk.

I svært mange tilfeller, vokste bygda opp rundt storgården. Dette var et naturlig midtpunkt og storbonden var også den primære arbeidsgiveren i området. Han var den som kunne investere i kirker og andre bygg som var viktig for en bygd. Ved å dokumenter og følge de store gårdene, ser vi også hvordan Norge vokste frem.

Bygda

Der alle møtes

Når jeg er ferdig på jobb og ferdig med alt som må gjøres i huset, er det tid for å slappe av. Jeg slenger beina i sofaen, frem med nettbrett og puster dypt ut. Jeg nyter litt avslappende moro med poki.com eller pokerstarscasino.com. Innimellom må jeg selvsagt sjekke facebook og andre sosiale medier. Underholdning uten at jeg må bevege meg.

På 1800-tallet og faktisk helt frem mot 1940-tallet, var det knapt et skille mellom fritid og arbeid. Lange arbeidsdager gjorde at mye av det sosiale foregikk i naturlige pauser på jobben. Dermed ble gården og spesielt tunet, et samlingssted.

Tunet

De største gårdene hadde store tun, men alle gårdene har et tun. Hovedinngangen til hovedbygningen, er der storbonden selv gjerne bodde, ledet ofte ut på tunet. Selve tunet var en åpen plass omgitt av andre driftsbygninger.

Selv i dag er mange gårder lagt opp på samme måte. Det er en hovedbygning, og flere driftsbygninger. Å samle driftsbygningene rundt et tun er fremdeles den mest optimale løsningen.

Bygdetun er et imponerende innblikk i norsk lokalhistorie

Arbeidet som er gjort med bygdetun over hele Norge er intet mindre enn imponerende. Lokale ildsjeler har samlet inn forskjellige bruksgjenstander fra en rekke forskjellige lokale kilder. Hentet ned fra bestemors gamle loft, eller fra gamle låver. Alt fra de mest hverdagslige tingene til mer spesifikke arbeidsverktøy.

Alt er samlet inn, rengjort og restaurert. Bruksmerker er beholdt, for dette skal ikke være et glansbilde. Målet er å la besøkende få et godt innblikk i hverdagen til gårdsarbeiderne, storbonden og de andre som besøkte gården.

Skap liv og behold tradisjoner

Bygdetun jobber ikke bare med å jobbe med vise frem en statisk virkelighet. Det er like viktig å vise frem hvordan man jobbet. Derfor har flere bygdetun åpne dager hvor de gamle redskapene tas i bruk. Ivrige sjeler kverner smør på den gamle måten mens de snakker med besøkende. Noen viser hvordan man spant tråd og hvordan ullen ble karret. Det er i det hele tatt mange forskjellige teknikker og yrker som man kan vises frem i et bygdetun.

Fordelen med dette er at man holder gamle skikker i hevd, noe som er vanskelig hvis man ikke innimellom prøver ut oppskrifter og teknikker. Mange av oppskriftene og teknikkene har gått i arv i generasjoner. Ved å vise frem kunnskapen, kan flere bli interessert.

Utskjæring Av Tre

Mer rekrutering

Dessverre så blir historie og gjerne lokalhistorie nedprioritert mange steder. Folk flest er fokusert på egne liv og på det som skjer i dag. Derfor er bygdetunene viktig og da spesielt de stedene som viser frem gamle teknikker og gjør historie litt mer levende.

Noen av de som kommer å besøk vil bli inspirert nok til å ta med seg kunnskapen hjem og kanskje bli med på å drive denne arven videre. Mange av ildsjelen som er med på å drive bygdetunene er barn og barnebarn av de som var med på å starte det hele. Men mange er nykommere som lar seg inspirere av den rike historien og jobber for å sikre at bygdetunene overlever.