Rælingen Bygdetun

Vi har etter hvert besøkt en rekke bygdetun, fra helt sør i landet og helt opp til samiske bygdetun i Finnmark. Nå skal vi til et område som ligger relativt nær Oslo, men som gra gammelt av var preget av jord- og skogbruk. Man kan vel si at det fortsatt er en kommune som har slike næringer den dag i dag, men med sin nærhet til Oslo og steder som Lillestrøm – er det mange som livnærer seg på helt andre næringer enn landbruk. Men på bygdetunet sittt, har kommunen tatt vare på det historiske – og ikke minst hvordan Rælingen har bygget seg opp gjennom tidene. Så la oss ta en reise tilbake i tid, til kommunen som grenser til Skedsmo, Lørenskog og Enebakk.

Rælingen Bygdetun

Det flotte bygdetunet er lokalisert til Fjerdingby i Rælingen kommune, ikke veldig langt unna finner vi den gamle kirken i Rælingen. Rælingen Bygdetun er en del av Akershusmuseet, siden Rælingen er en del av Akershus fylke. Det er historielaget i kommunen, som står for driften av bygdetunet. Søndre Fjerdingby gard, er bygdetunets arena hvor man finner en hovedbygning fra cirka 1814. Dette er samme året som Norge fikk sin egen grunnlov, noe som forteller oss mye om hvor gammelt bygget er. Stabburet på gården og bygdetunet, er fra 1860-årene. Begge disse byggene er i dag i eie av Rælingen kommune.

Husmannsstua Svingen

Det at det var mange husmannsplasser i Norge i eldre tider, gjelder ikke bare for Rælingen kommune. Men bygdetunet har valgt å ta med husmannsstua Svingen, som ble bygget på midten av 1800-tallet. Vi finner også et gammelt landhandleri på bygdetunet, som er bygget opp etter et gammelt landhandleri fra Rælingen naturlig nok. Dette bygget pluss en utedo fra 1890-årene, er det Rælingen historielag som eier.

En stor samling av gjenstander

Inne på bygdetunet finner man om lag 1000 gjenstander, i tillegg til forskjellige utstillinger som stadig skifter etter tema og tidsepoker. Det er perioden fra 1600-tallet og frem til 1950-årene, som er bygdetunets hovedfokus. På denne tiden var det fortsatt sagbruk, jordbruk, fiske og faktisk teglverksvirksomhet, som preget Rælingen.

Viktig del av bygda fra 1650-årene

Viktig del av bygda fra 1650-årene

Rælingen har også en lang og viktig historie, med tanke på industrivirksomhet. Denne var spesielt konsentrert til Norbydalen, og hadde virksomhet helt frem til 1950-tallet. Det var nok spesielt Teglsteinproduksjon, som brakte Rælingen frem på denne tiden. Senere kom den kjente Leca-produksjonen i samme område, et produkt de fleste av oss kjenner.

Den kulturelle skolesekken

På stabburet er det en utstilling, som tar for seg landbruket i bygda. Men på loftet i det samme stabburet, finner man en skolestue. Denne blir aktivt brukt av skolene i kommunen, i regi av Den kulturelle skolesekken. På denne måten kan elevene få innblikk i hvordan en skole så ut i de virkelige gamle dager. Jeg har selv besøkt dette bygdetunet en rekke ganger, også som skoleelev. Det ligger virkelig vakkert og idyllisk til, med en fantastisk utsikt østover mot Øyeren og Fet kommune. Med tanke på at det kun er en halvtimes kjøretur fra Oslo, bør det ikke være noe å lure på om man skal legge søndagsturen hit.