I denne artikkelen tar vi en titt på utformingen av den typiske historiske norske gården og dens omgivelser, og hvordan landet ble utnyttet. Bruken av landet var ofte et produkt av landskapet, klimaet og menneskene som bodde på det.

Et land med mangfold

Med sin langstrakte form og sin posisjon på verdenskartet har Norge svært stort mangfold og mange ulike variasjoner når det kommer til landskap, tradisjoner og levebrød. Langs kysten var det høsting av havet som satte mat på bordet; jordbruk var bare en bonus. I innlandet var det jordbruk, jakt og innlandsfiske i ferskvann. Det norske folket, både nordmenn og samene, har en lang historie med jakt, innsamling og jordbruk. Det anslås at jordbruket begynte i Skandinavia rundt 4 000 F.Kr. Store forskjeller i klima og landskap betydde at utnyttelsen av landet varierte betydelig fra region til region. En fellesnevner var at alle gjorde mest mulig ut av alle tilgjengelige ressurser. For det meste var det Moder jord som dikterte menneske og ikke omvendt. Til tross for at Norge er et land med et mangfold av ressurser, har det også vært et land med sult og fattigdom. Vintrene kan være lange og harde, og hvis det ikke var nok mat til å høste og lagre, ville katastrofen intreffe og kreve mange offere. Folk visste altfor godt konsekvensene av sult og gjorde sitt aller beste for å fylle fjøs, kjellere og stabbur før vinteren traff for fult.

En raskt voksende befolkning

Befolkning

Befolkning er en viktig faktor når det gjelder i hvilken grad landet trenger å utnyttes. Befolkningen i Norge har utviklet seg omtrent som følger:

År 1000: 175 000

År 1300: 375 000

År 1500: 170 000 (et tilbakeslag som følge av den svartedauden)

År 1701: 500 000

År 1801: 880 000

År 1900: 2 240 000 (selv etter at rundt 800 000 nybyggere hadde forlatt Norge for å reise til Nord-Amerika)

Bare ved å se på tallene kan vi få en forståelse av hvordan behovet for mer dyrket jord, og en større utnyttelse av alle tilgjengelige ressurser, ble viktigere gjennom hele 1800-tallet. Nye generasjoner ville dyrke nytt land og etablere nye samfunn. Den enorme befolkningsveksten mellom 1800 og 1900 førte til overbefolkning i dagens sosiale struktur og var en medvirkende årsak til bølgen av nybyggere som forlot Norge for Nord-Amerika.

Hvem eide landet?

Fra Viking tiden og utover var den største delen av landet eid av enten kongen, kirken eller storbonder som gjerne eide store landområder. De kvinnene og mennene som arbeidet i landet var bønder og måtte ofte leie jorden de dyrket og betale både leie, skatt til kongen og skatt til kirken. Etter den protestantiske reformasjonen i 1536 konfiskerte kongen av Danmark (Husk at på den tiden var Norge en del av Danmark) landet som tilhørte den katolske kirken. I løpet av de neste århundrene ble mye av jordbruksarealet solgt til bønder som tideligere hadde måttet leie og ble privat eiendom for mange. Å eie sitt eget land har vært og er fortsatt en viktig del av den norske identiteten.

Konklusjon

Det er mange ulike faktorer som har påvirket den historiske norske gården. Det har vært mange tøffe perioder for menneskene som dyrket jorden, men etter hvert begynte flere og flere å eie sin egen jord og levekårene ble sakte bedre i hele Norge.